Min karriere som forfatter og forlegger begynte på tradisjonelt vis: Jeg stiftet Antrozetha Forlag for å gi ut egne og andres tekster, med mål om å bevare mest mulig kontroll over det litterære, kreative og estetiske uttrykket - visjonen var bevart; jeg skulle skape et sidespor i norsk litteratur. Forlaget trykket bøker i store opplag med standardiserte løsninger og stramme budsjetter. Driften av forlaget som sådan var en lærerik opplevelse, dog tidvis frustrerende. Etter hvert innså jeg at forlagets format og drift ikke harmonerte med det jeg ønsket at utgivelsene skulle uttrykke.Jeg la ned firmaet og trakk meg ut av bransjen for en periode. Det ga rom for refleksjon: Hva slags bok vil jeg egentlig lage? Hva slags form skal teksten føres inn i?

Det ble starten på en ny retning. I dag tar jeg nå sikte på å gjøre alt selv – fra første ord til siste tråd i innbindingen. Jeg skriver, designer egne fonter, trykker og binder hver bok for hånd. Det er tidkrevende, men meningsfullt, og for meg handler det ikke bare om å formidle historier, men å skape fysiske kunstverk som både kan berøre og forstyrre.

Bøkene mine er ikke for alle og skal heller ikke være det. De er for dem som kjenner igjen noe i teksten, eller lar seg forføre av det håndverksmessige uttrykket. Jeg skriver ikke for å underholde, men for å utfordre og kanskje til og med trøste. De kommende bøkene mine skal bevege seg i grenselandet mellom det vakre og det mørke, og balansere mellom det kontrollerte og det kaotiske - jeg liker å si at bøkene mine er speil. De reflekterer det leseren bringer med seg: frykt, lengsel og nysgjerrighet.